Nordavind?

Det er ingen tvil om at kaldere tider er i møte. Det er ikke lenger behagelig å åpne døren uten en god vinterjakke på, og sekundet solen forsvinner fra himmelen føles det ut som en kald vinternatt. Det er ikke det at det er så veldig kaldt enda, temperaturen ligger på rundt frysepunktet, men vinden gjør det hele værre. Den river i klærene, får tårene til å trille og nesa til å verke på vei hjem fra skolen (den får til og med senga mi til å riste). Bøndene jobber på spreng for å få inn maisavlingen før den frosser, og fler og fler åkre blir til enorme og tomme sletter. Vinteren kom litt brått på for min del. Jeg er vandt til å ha høsten til å venne meg til kaldere temperaturer før kulden virkelig setter inn. I år var det tyve grader den ene uken og null grader to uker senere.
Jeg har endelig begynt å få med meg Wing Ding ut litt. Hun har vært med på de tre siste fotballkampene, og fredag kveld dro jeg henne med meg på jentekveld hos Michelle. Det var utrolig koselig der, vi så skrekkfilm og koste oss. Sam jaktet Michelle rundt i huset for å få tak i melkesjokoladen jeg hadde tatt med, mens wing ding lagde en snøkrystall ut av papir (som ser utrolig kul ut!). Andrew og Justin kom innom en tur, så Andrew stjal snøkrystallen som wing ding gav til Michelle, og sa noen stygge gloser på norsk til henne når hun ville ha den tilbake. Justin imponerte med å hoppe ned i spagaten, og kvelden var meget vellykket!

Vi var på et foredrag med skolen i dag, var ei dame som var i en bilulykke i 2001, hun fyllekjørte og bilen snurret rundt 4 ganger før den landet på hodet, hun ble funnet 25 feet unna bilen. Armen ble revet av (bokstavelig talt), de fant håret (og huden) 5 feet unna hodet og legene gav henne 0% sjangs til å overleve. Hun var en "All-American" volleyballspiller, og utrolig vellykket innenfor idrett. Hun fortalte historien sin veldig bra, og det får en til å innse hvor fatale konsekvenser et sånt valg kan ha. Det at en som fikk null prosent mulighet til å overleve, faktisk stod der oppe, med èn arm og fortalte dette rett fra hjertet fikk folk til å tenke litt. Noe jeg tror trengs her, siden minioriteten ikke bryr seg stort om hvilken tilstand de er i når de kjører.

Mandags kveld var det klart for neste playoffkamp, på hjemmebane. Det var bar eå pakke seg inn i vinterklær og tante Guros ullvotter, før vi dro av sted. Selvom jeg var pakket inn i teppe og vi satt så tett intill hverandre som mulig var det utrolig surt ute. Så under pausen snek jeg meg inn i den oppvarmede bilen til Kurt og gomlet i meg noe poppkorn før tredje quarter startet. Det var tydeligvis ikke nok med kald vind og lav temperatur, for her kom regnet også. Når kampen var over og vi krøyp ut av teppene våres, hadde vinterjakka mi frosset, den var rett og slett dekket med is! Jeg måtte brekke opp jakka mi for å få den bevegelig igjen. Brr...

Som Rose sa til meg i dag; "Velcome to Nebraska, dude!"